Sjøfuglkollonier med gråmåke (Larus argentatus) og svartbak (Laris marinus) heller i indre Oslofjord i kort avstand fra Oslo sentrum og Akershus festning.

Knølhval er en ganske stor og svært kraftig bardehval, med en lengde på ca. 14 meter og en vekt på ca. 30 tonn. Navnet kommer av en liten pukel som ryggfinnen sitter på. Knølhvalen har forøvrig karakteristiske lange framsveiver og et ganske rundt hode dekket av store hudknoller. Arten foretar lange vandringer mellom tropiske farvann om vinteren og høye sørlige og nordlige breddegrader om sommeren. Knølhval ble utover på 1900-tallet sterkt desimert som følge av hvalfangst. Etter fredning har bestandene sakte har tatt seg opp igjen. Knølhval er i dag forholdsvis vanlig i norske farvann. Bildet viser knølhval som spiser sild.

Selen havert er lett kjennelig med sitt hestelignende hodefasong og sin lange snute. Hannene kan bli optill 2,3 m lange, og veie over 300 kg, mens hunnene er betydelig mindre. Havert er en typisk kystsel som finnes langs store deler av vår kyst, der de ofte lever på bunnfisk på gode fiskeplasser. Selene er derfor utsatt for å sette seg fast og drukne i fiskeredskap. Havert er hovedvert for parasitten torskekveis. Her ligger en havert på et skjær sammen med hvitkinngås og svartbak.

Bildet viser en død svartbak med en delvis gjennomsiktig plaststrips el.l. som har festet seg rundt undernebbet. Planststripesen har trolig forårsaket måkas død. Utallige fugler setter seg fast og dør på lignende måter.

Et skjær i indre Oslofjord med rastende svartbak (Larus marinus) og storskarv (Phalacrocorax carbo). Storskarven sitter på et sjømerke og tørker vingene.

Sjøfugl som samles på et skjær i indre Oslofjord. En storskarv (Phalacrocorax carbo) sitter på sjømerket og tørker vingene.

Bildet viser en død svartbak med en delvis gjennomsiktig plaststrips el.l. som har festet seg rundt undernebbet. Planststripesen har trolig forårsaket måkas død. Utallige fugler setter seg fast og dør på lignende måter.